Ensliges Lands- forbund: Et tilbakeblikk

Ensliges Lands- forbund: Et  tilbakeblikkEnsliges Landsforbund er i endring, og et tilbakeblikk kan være på sin plass. Møtevirksomheten er drastisk avtagende, lokalavdelingene er nedlagt, men sakene er fortsatt viktige.

Tekst:  Agnes Husbyn, tidl. generalsekretær i Ensliges Landsforbund

Ensliges Forening (EF) ble stiftet 22. mai 1957. Dermed har organisasjonen rundet sine 61 år. Starten var egentlig et Oslo-tiltak, men allerede kort tid senere var det aktiviteter av lokalgrupper. Blant annet Stavanger fra 1962. I 1970 ble Ensliges Forening endret til Ensliges Landsforbund.

Det er rart å se, så lang tid etter, at formålsparagrafen var så presis og relevant for enslige at den fortsatt stort sett er aktuell (kun mindre redigeringer). Formålsparagrafen var delt inn i to hovedformål, a) oppnå større rettigheter for ensliges sosiale stilling i samfunnet, og b) skape et miljø for sosiale treff.

LOKALAVDELINGENE

Tidene forandrer seg, og i dag er ikke møtevirksomheten opprettholdt i de til sammen 12-13 lokalavdelinger. Oslo-gruppen har en del treff i eget møtelokale, samt at Ålesund-gruppen har noen treff fremdeles.

På det ekstraordinære landsmøtet i februar d.å. ble vedtatt å slå sammen lokalavdelinger og grupper til én organisasjon, nemlig Ensliges Landsforbund. Dette ville forenkle driften av EL videre. Samtlige lokalavdelinger var enige i forslaget.

SAKENE

Når møtevirksomheten har avtatt, gjenstår punkt a) i formålsparagrafen, nemlig sakene. Her er det fortsatt viktig å følge opp problemstillingen, kanskje aller viktigst når det gjelder boligsak. Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det snart 1.000.000 aleneboende i Norge. 4 av 10 husstander består av én person. Likevel handler samfunnsdebatten fortsatt stort sett om familiehusholdninger. Dette gjelder både næringsliv og politikk.

Mange mener at man ikke har sett nok politiske resultater av ELs innsats gjennom årene. Det kan se slik ut, at myndighetene ikke har politisk vilje til å endre forholdene for enslige. Likevel er det en viktig holdningsendring i samfunnet sammenholdt med ELs ytringer. Vi kan nevne:

Den Norske Stats Husbank fra 1945 ble startet for å bygge opp landet etter tyskernes herjinger ved slutten av 2. verdenskrig. Enslige fikk ikke nytte av dette før ELs innsats fra 1957 til 1959. Den gang sto det riktignok i betingelsene at boliger for enslige ikke måtte overskride 45 m2.

ELs arbeid medvirket sterkt til vedtaket fra 1980-årene, om at permanente boliger, også for enslige, skulle være minst 55 m2 for at utbygger skulle få fullt husbanklån. OBS! Disse forskriftene er endret, slik at minstearealet nå er omkring 35 m2!

EL oppnådde også å få endret bestemmelsen om reiseforsikring: dersom ektepar/partnere hadde bestilt reise sammen slapp den andre å eise/betale reisen dersom den ene ble syk. Dette oppnådde ikke enslige før EL fikk bestemmelsen endret til likestilling.

Det var EL som sterkt medvirket til pendlerfradrag også for enslige. Tidligere fikk ikke aleneboende samme rett som par til kostfradrag for å dekke merutgifter med bolig to steder.

Stortingsmelding om enslige var et felt EL arbeidet enormt for å få gjennom. Dette så ut til fullstendig å lykkes, men regjeringsskiftet i 2005 (Ap) kullkastet ideen og kom i stedet med en SSB-rapport om saken.

FORTSATT VIKTIG

Saker som det fortsatt trengs å forskes på og arbeides med:

Økt minsteareal for permanent bolig (ikke studentbolig). For knapt areal fører til stadig dårligere tilbud for grupper som ikke har mulighet til å kjøpe større leiligheter

Mange enslige tvinges av økonomiske årsaker til å leie bolig i stedet for å eie. Man går da glipp av skattefradrag for renteutgifter samt, ikke minst, mulighet for verdiøkning av egen eiendom. Dette har EL arbeidet sterkt for å endre på, enten ved skattefradrag eller reduksjon av faste avgifter.  (Finansminister (1997-2000) Gudmund Restad (SP) foreslo et skattefradrag for leietakere, på kr. 12.000,-. Et forslag som ikke oppnådde politisk flertall.)

Ensomhetsfølelse både blant yngre og eldre er økende. Dette har kommet fram særlig den siste tiden. En forskning på dette området ville vekke mer forståelse og mulighet for ulike tiltak.

Det er prisverdig at en god del enslige trofast har holdt på sitt medlemsskap til tross for at den sosiale aktiviteten mer eller mindre har gått inn. Vi må tro at disse er opptatt av punkt a) i formålsparagrafen, nemlig sakene som angår enslige spesielt.

Ensliges Landsforbund, Postboks 6676 Rodeløkka, 0502 Oslo
Telefon 22 09 17 10. Telefaks 22 71 03 74. E-post: post@ensliges.no
rsswww.ensliges.no/rss