AUF

AUFHva mener AUF om singelpolitikk?

1 Bolig har vært, og er, ELs viktigste sak. I dag har enslige mulighet til å bygge/kjøpe bolig etter loven (Husbanklån), men økonomien stenger døra fordi en konkurrerer i budrunder med par med to inntekter. Hva er deres syn på dette, og har dere tiltak for å gjøre dette markedet mer tilgjengelig for aleneboende?

Svar: Det første er at takten i boligbyggingen må opp. Spesielt i de store byene må vi få bygd flere leiligheter som treffer markedet. Det betyr at vi politikere må regulere flere tomter, men også stille krav om forskjellig type leiligheter og boenheter i byggeprosjektene. Videre vil det være viktig å utvide husbankens rammer slik at flere får tilgang til rimeligere lån og stramme inn på rentefradragsordningene til de med sekundærbolig, slik at man unngår såkalte «bolighaier»

2 Egenkapital. Myndighetenes krav til økt egenkapital (15 prosent alene er vanskelig å oppfylle. Par med to inntekter må kun svare for 7,5 prosent egenkapital hver. Vi mener aleneboere også bør ha egenkapitalkrav på 7,5 prosent for å komme inn på boligmarkedet. Hva er deres syn på dette?

Svar: Vi kan se på kravene rundt egenkapital, men vi vil ikke ta ned den generelle grensen. Likevel må det sees på løsninger som betalingsevne og andre forhold. AUF mener at hvis vi får regulert og bygget flere boliger, samtidig som man gjør det mindre attraktivt å investere i eiendom, vil boligprisene gå ned – og gi flere mulighet til å komme inn på boligmarkedet.

3 Utleieboliger. Konsekvensen av ovennevnte er ofte at aleneboende må leie bolig til de er godt voksne. Leiene er høye, og det er følgelig vanskelig å spare nok til egenkapital. Leiebolig gir heller ikke adgang til boliglån med rentefradrag på skatten. Hva med et skattefradrag for leietagere?

Svar: Det bør opprettes flere «leie for å eie»-prosjekter som gjør at overgangen mellom et leie- og eieforhold blir enklere. Vi mener det er bedre å dempe de såkalte «bolighaiene» slik at man ikke kan investere i bolig for å leie ut til høye priser.

4 Avgifter. Kommunale avgifter stipulerer like store fastledd uavhengig av antall personer i husstanden (vann/avløp/renovasjon/strøm). Avgift etter forbruk er mer rettferdig, og også mer miljøvennlig. Noen få kommuner har innført differensierte avgifter. Hva bør gjøres for å motivere flere kommuner til å følge etter?

Svar: Kommunale avgifter stipulerer like store fastledd uavhengig av antall personer i husstanden (vann/avløp/renovasjon/strøm). Avgift etter forbruk er mer rettferdig og mer miljøvennlig. Noen få kommuner har innført differensierte avgifter. Hva bør gjøres for å motivere flere til å følge etter?
For å få ned de kommunale avgiftene er det viktig at kommunene har gode systemer som er billige i drift og som gjør det enkelt for forbruker og kommunene. De kommunale avgiftene skal være etter nullkost-prinsippet, noe som gjør at det må legges til rette for at kommunene kan utvikle sine tjenester for å få ned prisen. Differensierte avgifter kan være en god måte å treffe mer likt på.

5 NRK-lisensen er under vurdering. Mener dere at avgiften bør differensieres etter inntekt og/eller antall medlemmer i husstanden, slik det for eksempel er gjort i Tyskland og Finland?

Svar: For AUF er det først og fremst viktig at NRK opprettholdes som en uavhengig, ikke-kommersiell og reklamefri statskanal. AUF har ikke tatt stilling til hvordan TV-lisens vi ønsker oss fremover, men mener at å ta det direkte over statsbudsjettet vil true NRKs uavhengighet. I en tid hvor svært mange ser NRK på nett og mobil vil det være viktig å finne en modell som sikrer NRK midler fremover..

Ensliges Landsforbund, Postboks 6676 Rodeløkka, 0502 Oslo
Telefon 22 09 17 10. Telefaks 22 71 03 74. E-post: post@ensliges.no
rsswww.ensliges.no/rss