Juleminner

JuleminnerI bekmørke november og desember passer det godt med en lysfest av stjerner både på himmelhvelvingen og langs gater, veier og tun. Barndommens jul hadde alltid store snøflak som laget et hvitt, mykt teppe. av Agnes Husbyn

Barndom og juleminner henger ofte sammen og preger særlig alderdommens minner: Det er ikke de enorme julepakkene vi husker, til forskjell fra dagens dyre innkjøp. (Etter hva vi ha lest, har norske barn rundt seks hundre leker hver, fra før!)

Julekveld i «nystuggu’n» er lett å kalle frem i minnet. Veggene var rødmalt, og det var ikke snakk om å skifte farge, nettopp på grunn av rammen rundt jul og feiring. Stor grønn julegran, pyntet med hjemmelagde stjerner og hjerter, de samme kulene år etter år, med kanskje et par nye. Festet til ovnen, fikk vi lov til å henge noen stjerneskudd (”frøskjerringer”) til å tenne på under fullt oppsyn av voksne. Dette skapte like stor glede hver gang!

Gaver?

Vi fikk nye nattkjoler til å ta på, julaften. Under krigen var disse kanskje sydd om etter beste evne. Ellers var det bøker og julehefter, nye sokker og kanskje, sko. Noen søtsaker hørte nok også med. (Sjokoladerasjoner under krigen). Vi husker soverommene som iskalde der store vinduer slapp kulda inn. Derfor var det ekstra stas at vi fikk fyre i ovnene i 2. etasje på julaften.

Julehefter

Vi leste høyt for hverandre, og jeg husker spesielt en julelegende av Selma Lagerløf, kalt «Den heliga natten», oversatt av Bjørnstjerne Bjørnson. Den handler om en mann som gikk ut i natten for å låne varme til et bål. Han gikk og holdt på å gi opp da han så lyset fra et bål langt borte. Der hadde en gjeter slått seg ned med saueflokken rundt bålet. Sauene lå så tett i tett at det ikke gikk an å lage en sti mellom dem. Mannen kunne derfor gå oppå ryggene til sauene uten at de rørte på seg. De ga heller ingen lyd fra seg. Han tenkte at det var noe helt spesielt med denne natten fordi gjeteren som lå der med en stor kjepp til å forsvare seg, ikke maktet å løfte kjeppen til slag, heller ikke kunne han rope ut i sinne. Han slengte kjeppen sin mot den fremmede, men kjeppen bøyde av og traff ikke.

Mannen kom da frem med sitt ønske om å låne glør fra bålet som holdt på å brenne ut.

Gjeteren fikk ikke frem ett ord til nei, men sa at da fikk mannen ta glør med hendene og bære dem hjem i kjortelen sin. Mannen gjorde som gjeteren sa, takket for hjelpen og gikk veien tilbake.

Gjeteren skjønte ikke noe av det merkelige som skjedde, og ville finne ut av det ved å følge etter mannen hjem. De kom til en grotte der en mor lå med et nyfødt barn og trengte sårt til varmen fra et bål. Gjeteren skjønte at denne natten oppfylte profetiene om at et barn skulle bli født denne hellige julenatten.
Og, juleevangeliet kan fortelles i årtusener etterpå.

Ensliges Landsforbund, Postboks 6676 Rodeløkka, 0502 Oslo
Telefon 22 09 17 10. Telefaks 22 71 03 74. E-post: post@ensliges.no
rsswww.ensliges.no/rss