Familiemeldingen - og veien videre

Familiemeldingen - og veien videreFor første gang har en familiemelding fra regjeringen et eget kapittel om aleneboende.

Regjeringen ved statsråd Solveig Horne (bildet) la i vår frem sin familiemelding (Meld. St. 24 2015-2016: Familien – ansvar, frihet og valgmuligheter). Skrivet var den første familiemeldingen fra noen norsk regjering på 13 år. Sentralt i meldingen sto arbeid mot vold i nære familierelasjoner, og dette ble da også understreket både fra regjeringshold og i pressen.

Gjennomslag

For Ensliges Landsforbund ble meldingen en liten milepæl: Aleneboende ble for første gang viet et eget kapittel i en familiemelding. Det er etter mange års venting at aleneboendes levekår blir løftet frem politisk. 

Og det 11 år etter at KrFs daværende Barne- og familieminister Laila Dåvøy i 2005 i Bondevik 2-regjeringen skulle legge frem en stortingsmelding om aleneboende. Rapporten «Aleneboendes levekår» var bestilt og faktisk så godt som ferdigstilt, da den ble torpedert av regjeringsskiftet samme høst.

SSB-analyse

 Stoltenberg 2-regjeringen som overtok regjeringsmakten la riktignok frem deler av innholdet i SSB-analysen «Aleneboendes levekår» i 2006, men uten å knytte den til noen Stortingsmelding, noe som selvfølgelig fjernet mye av den politiske tyngden og gjennomslagskraften en melding ville hatt. Et av argumentene var at gruppen «aleneboende» var «for uensartet» til å kunne utredes. 

I ettertid er dette argumentet blitt stående som en liten vits.

Definisjoner

Kapittelet 2.1.4. «Flere aleneboende» strekker seg over nesten tre av de 196 sidene som utgjør familiemeldingen. Innholdet i det tre sider lange kapittelet viser at arbeidet Ensliges Landsforbund har ført gjennom mange år er blitt lagt merke til. Over to sider drøftes den sterke veksten i antallet enkeltpersonhusholdninger i Norge, de generelle levekårene for denne gruppen, og de sosio-økonomiske utfordringene de står ovenfor.

Det innleder med å definere gruppen «aleneboere», og også (ironisk nok) påpeke at det er snakk om en uensartet gruppe. I motsetning til for eksempel barnefamilier? 

Sterk vekst

Deretter redegjøres det for den sterke veksten av antallet enpersonhusholdninger i Norge, som per 01.01.2014 var rundt 960.000, og det slås fast at man også forventer at antallet vil øke i årene som kommer. 

Etter en kort definisjon av hvem de aleneboende er, tar meldingen for seg at «de aleneboende kan ha noen særlige utfordringer». Disse ligger særlig på det økonomiske feltet, og bekreftes av at hver femte aleneboende uten barn i Norge lever under fattigdomsgrensen. 

Henger etter økonomisk

Det påpekes også at inntektsøkningen i samfunnet fra 1990 til 2012 er langt dårligere for yngre aleneboende enn for befolkningen som helhet.

Meldingen slår også fast at de siste års sterkt økende boligpriser rammer de aleneboende særdeles hardt, da de bare har én inntekt å finansiere en bolig med i motsetning til par.

Meldingen nevner virkemidler i boligpolitikken som bostøtte og startlån som i første rekke kommer ubemidlede aleneboere til gode. Men samtidig unnlater den å nevne det skjerpede egenkapitalkravet ved huskjøp fra i fjor som bidro til å torpedere boligdrømmen for mange enslige.

Ensomhet og avgifter

Et langt avsnitt er viet ensomhet, all den stund ensomhetsfølelse er mer utbredt blant aleneboende enn blant resten av befolkningen.

Kapittelet avsluttes med en behandling av det som Ensliges Landsforbund har slåss for i alle år: Differensiering av offentlige utgifter:

«Betaling etter målt forbruk og ikke etter stipulert forbruk basert på boligens areal, vil være viktige tiltak for å redusere offentlige avgifter for énpersons-husholdninger. Både kommunen og den enkelte gebyrpliktige kan kreve at årsforbruket skal fastsettes ut fra målt forbruk,» heter det i meldingen. Og avslutningsvis i kapittelet om aleneboende heter det at: «Dersom kommunen legger til rette for differensierte gebyr, vil også aleneboende med mindre avfallsmengder kunne få reduserte gebyr.»

Land vs kommuner

Poenget i meldingen eksemplifiseres med en grafikk fra Singel nummer 2, 2015, som viser til eksempelet Tysfjord kommune som virkelig har kommet de aleneboende i møte og fått dratt ned kommunale vann og -avløpsavgifter betraktelig for aleneboende. 

Det triste er at Tysfjord kommune er en av de få i Norge som har gjennomført dette. 

Dette er en av Ensliges Landsforbunds kampsaker gjennom mange år. Og velviljen i de politiske partier er stor. Det viser en undersøkelse Singel gjorde i nr 2, 2015. Der sier alle partier at de er for avgifter basert på forbruk. 

Problemet er at det er kommunene som fastsetter kommunale avgifter, og foreløpig er det særdeles liten vilje til å gjennomføre dette på kommuneplan.

Hvor havner vi med denne familiemeldingen, leder i Ensliges Landsforbund, Ragna Nogva?

– Konkrete tiltak og vilje til handling fra flertallet på Stortinget må til. Da må sittende regjering handle.

Skeptisk

Da Singel intervjuet valgforsker Frank Aarebrot i et spesialnummer i 2015, advarte han mot å la eleneboerproblematikken bli en fotnote i en familiemelding:

– Å dytte de aleneboende – for å gi en mer presis definisjon av de subjektivt single  – inn i en paragraf i en barne- og familiemelding synes jeg ikke er noen god idé. En slik melding handler jo om oppvekstvilkår, barnehager, skoler, tilgjengelighet og kollektivtransport og Gud vet hva – så det blir ikke mye plass til en singelpolitikk i en familiemelding. Det vil nok være en klar fordel å få på bordet en egen melding for denne gruppen. 

Hva skjer?

Da gjenstår det å se hva som kommer ut av den meldingen som nå foreligger. 

Uansett kommer enslige fortsatt til å slåss for en egen stortingsmelding.

Ensliges Landsforbund, Postboks 6676 Rodeløkka, 0502 Oslo
Telefon 22 09 17 10. Telefaks 22 71 03 74. E-post: post@ensliges.no
rsswww.ensliges.no/rss