Frivillig arbeid – en kjempeindustri

Frivillig arbeid – en kjempeindustriGlem myten om det moderne Norge som et land befolket av egoistiske, oljedopede selvnytere. Frivilligheten i Norge vokser stadig, og var i 2014 større enn noensinne. Ensliges Landsforbund står i en sterk tradisjon.

Tekst: Curt Johnson
og Jostein Ljønes

Man kan vanskelig tenke seg norsk idrett og annen organisert ungdomsaktivitet uten den formidable frivillige innsatsen som nedlegges. Likeså utføres det tusener på tusener av arbeidstimer som supplement til offentlig tjenesteyting innen velferdsfeltet. Også på det religiøse og politiske feltet kan man vanskelig komme utenom frivillighetsarbeidet, og det er også for manges del avgjørende for å ivareta både bo- og arbeidsmiljøer landet rundt.

Faktisk utgjorde den frivillige, ulønnede delen av arbeid innen organisasjoner verdiskapning for 77 milliarder kroner, eller 2,9 prosent av bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge i 2014.

Nordmenn jobber mest

Seks av ti nordmenn forteller at de i løpet av de siste 12 månedene har drevet frivillig arbeid for minst én organisasjon. Det viser resultater i senterrapporten Frivillig innsats i Noreg 1998 – 2014, som ble offentliggjort i Oslo før jul.

Rapporten viser at det pågår svært mye frivillig arbeid i Norge, og det øker. Mens 50 prosent av befolkningen oppga at de deltok i frivillig arbeid i 1994, var tallet i 2004 steget til 58 prosent, og i 2014 til 61 prosent.

Også internasjonalt utmerker nordmenn seg med å legge ned store mengder gratis arbeid, sammenlignet med andre land. Mens 61 prosent av nordmenn oppga at de hadde utført frivillig arbeid for organisasjoner i 2014, var tilsvarende tall for Sverige og Danmark hhv. 50 og 30 prosent.

Hvem deltar?

Samfunsforskerne har i mange tiår oversett feltet frivillig arbeid. Men siden begynnelsen av 1990-tallet har det fått stor oppmerksomhet.

En hovedtendens i nær sagt all forskning er at sosiale ressurser spiller en stor rolle for hvem som deltar i frivillig arbeid: Ressurssterke mennesker deltar i større grad enn ressurssvake, både i organisasjonslivet og i samfunnet ellers. «Grupper som i mindre grad er aktive i sivilsamfunnet, er de som har lav inntekt eller er trygdede, i tillegg til unge menn med lav utdannelse og minoritetsgrupper.»

Men forskjellene i deltagelse ut fra utdannelse betyr mindre enn før, fordi de med lav utdannelse deltar mer enn tidligere. Det er en av konklusjonene i undersøkelsen «Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997 – 2010».

Foreldre ivrigst

Et annet kjennetegn er at voksne med barn deltar i større grad enn de uten barn, og at denne forskjellen øker. I 2014 svarte 72 prosent av de som har barn i husholdningen, at de deltok i frvillig arbeid, mens det tilsvarende tallet for dem uten barn i husholdningen var 56 prosent. Dette gír en prosentdifferanse på 16 prosentpoeng, men den tilsvarende differansen i 1998 var 10 prosentpoeng.

– Foreldre og barn nok har et tettere forhold i dag, noe som har gjort at betydningen av å ha barn er blitt større i forhold til frivillig arbeid. Det er nok også en sterkere forventning i samfunnet at folk både følger og følger opp barna sine tettere i dag enn det var for bare noen tiår siden, sier Bjarte Folkestad (bildet under) ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor til Singel.

– Vi kommer også i rapporten inn på om dette kanskje er en type frivillighet som skiller seg litt fra det vi tradisjonelt kaller frivillighet, dvs. at det er gjort på vegne av ens nærmeste og ens egen familie, og ikke primært på vegne av en organisasjon, sier Folkestad.

Økende aktivitet

Kritiske røster mener vi beveger oss mot et kaldere og mer egoistisk samfunn. Men oppslutningen rundt frivillig arbeid tyder på det motsatte. Faktisk har andelen frivillige på landsbasis økt jevnt siden målinger begynte rundt 1994. Da oppga rundt 50 prosent at de deltok jevnlig i frivillig arbeid, mens det samme tallet var 61 prosent i 2014.

Antall timer lagt ned i frivillig arbeid per måned har holdt seg stabilt rundt 14 – 15 timer per person i snitt i den samme perioden.

– Det er jo fortsatt slik at vi deltar i felles oppgaver i veldig stor grad. Det tyder på at frivillighet som fenomen har et solid fotfeste i Norge. Men formen og innholdet endrer seg, sier forsker Bjarte Folkestad.

Eget regnskap

Viktig for anerkjennelsen av frivilligheten er det såkalte «satellittregnskapet», som siden 1990-tallet har vært en del av nasjonalregnskapet. Tidligere besto nasjonalregnskapet bare av den offentlige økonomien, privatøkonomien, og bedriftenes økonomi.

I dag bruker man en mal utformet av FN for å regne ut verdien av den frivillige sektoren. Det brukes nå et årsverk på dette i Statistisk sentralbyrå.

– De fire første årene med satellitt-regnskap økte verdiskapingen i frivillig sektor fra 92 til 101 milliarder. Det er helt formidabelt, sa tidligere generalsekretær i Frivillighet Norge, Birgitte Brekke, da hun gikk av som Frivillighet Norges gneralsekretær i fjor.

Satellittregnskapet gjør også Norge i stand til å sammenligne frivillig sektor i Norge med andre land. Regnskapet viser at Norge ligger helt i verdenstoppen på frivillighet.

– Bidrar til demokratiet

– Det som ingen lenger er i tvil om, er at uten alle de frivillige arbeidstimene ville samfunnet sett veldig annerledes ut. Det er snakk om frivillig innsats til en verdi av nesten 77 milliarder. Sannsynligvis ville det de frivillige gjør ikke blitt gjort, eller det ville bidratt til større forskjeller fordi det ville vært tjenester man måtte betalt for, utdypet Birgitte Brekke.

Og i forbindelse med lanseringen av Frivillighetsmeldingen i 2006 sa daværende statsminister Jes Stoltenberg:

– Frivillig sektor har spilt en betydelig rolle i utviklingen av demokratiet og oppbyggingen av det norske samfunnet. Historien viser at mange av de behovene som organisasjonene har avdekket, senere har blitt definert som en del av det offentliges oppgaver og ansvar.

Ensliges Landsforbund, Postboks 6676 Rodeløkka, 0502 Oslo
Telefon 22 09 17 10. Telefaks 22 71 03 74. E-post: post@ensliges.no
rsswww.ensliges.no/rss