Skatt og singelliv

Skatt og singellivEn undersøkelse fra 23 europeiske land viser at single er dårligere økonomisk stilt enn man hadde antatt. Tallene baserer seg ikke kun på lønnsinntekt, men tar sosiale ytelser og stønader med i betraktning. Kort sagt yter en stor og voksende gruppe mennesker til fellesskapet uten – i samme grad som andre grupper – å ta del i godene som skapes. I nyeste nummer av Singel har vi intervjuet tre single om livssituasjon og økonomi.

Christina Beck Jørgensen er leder i Fagforbundet Ungdom og utdannet hjelpepleier.

Hun er 24 år, kommer fra Elverum og bor nå i Oslo.

I helsesektoren er det umulig å få fast stilling dersom du ikke har vært der i bortimot seksti år, sier Beck Jørgensen. – Jeg engasjerte meg i fagbevegelsen fordi jeg opplevde dette som urettferdig og ønsket å gjøre noe med det. Med min 16,9 % stilling som hjelpepleier er jeg tvunget til å shoppe vakter på 4-5 ulike steder for å kunne forsørge meg. Er du ekstravakt blir du gjerne sittende igjen med de upopulære vaktene som ingen av de fast ansatte vil ha. Med en så lav, fast stillingsprosent ble det vanskelig med boliglån. Da bestefaren min døde arvet moren min ham og kjøpte en leilighet. Så den leier jeg av henne. Man kan jo si at jeg er heldig. Mange har ikke denne muligheten. Jeg har flere venninner som er single eller alene med barn som sliter med å skaffe seg en god bolig. Mitt ønske er å ha en 100 % stilling så jeg kan forsørge meg selv, komme meg inn på boligmarkedet og spare til jeg blir pensjonist. Det er heller ikke bra, verken for arbeidstaker, arbeidsgiver eller pasienter, at noen går i så små stillinger. Akkurat nå er jeg frikjøpt som tillitsvalgt i Fagforbundet, men når jeg er ferdig her er det tilbake som enslig i 16,9 % stilling.

Hvis du kunne ønske deg noen politiske grep, hva ville det være?

På Hedmark, hvor jeg kommer fra, har de noe som heter Borettslag for unge. Her kan unge kjøpe seg inn til en fast pris, og selge igjen til fast pris. Det er rimelig husleie, og man har mulighet til å få en fot innenfor boligmarkedet og spare opp penger. Slike tiltak bør det være flere av. Men jeg ønsker ikke at man skiller ungdom og andre grupper i samfunnet fra hverandre. Det er bra med varierte bomiljøer.

Synes du dette skulle være forbeholdt unge?

Nei, det burde gjelde alle. Det er mange som er i førtiåra og eldre som også bor seg i hjel. Et av de politiske grepene vi i Fagforbundet Ungdom jobber spesielt for, er at tannhelsetjenesten skal bli en del av egenandelssystemet. Tennene er tross alt en del av kroppen. Mange har ikke råd til tannbehandling, og noen blir alvorlig syke av å gå med ubehandlede tannproblemer.

Har du noen tanker om at single blir betraktet som så uensartet at de er umulige å hjelpe, mens andre grupper kan være uensartet og allikevel få de samme ytelsene?

Altså, vi i Fagforbundet mener at alle må behandles forskjellig, etter type jobb, inntekt og livssituasjon. Vi mener også at kommunene må komme mye sterkere inn i boligpolitikken. Nå er det mange private som bare vil tjene penger på bolig. Det er et offentlig ansvar å hjelpe de som trenger det. Å styrke Husbanken er ett av grepene som går i riktig retning.

Helene Dick-Henriksen er 48 år og jobber som musikkpedagog og bor sammen med sin datter på 18 år.

Hun «har ikke så himla høy lønn», som hun sier, og vil nok merke det nå når barnetrygden faller bort. Tidligere har datteren fått en fast sum i måneden til klær, men den er nå strøket fra budsjettet. Samtidig jobber datteren og tjener egne penger, så da er det også naturlig at hun tar over en del av egne utgifter.

Har du mottatt andre ytelser enn barnetrygden i forbindelse med at du har barn?

Jeg hadde overgangsstønad for mange år siden. Jeg studerte i fem år mens datteren min var liten, og hadde overgangsstønad fra omkring hun var ett år til hun gikk i fjerde klasse, tror jeg det var.  Den stønaden hjalp veldig. Men nå er jo det lenge siden.

Hvordan opplever du det å bo alene, sånn økonomisk?

Nå er jeg så heldig at jeg hadde en far som tjente godt og kunne gi forskudd på arv. Så jeg har kunnet innløse boliglånet mitt. Men det er mye dyrere å bo alene. Fellesutgiftene hadde jo vært halvert dersom man bodde sammen med noen. Så er det matutgifter, strøm, avis, og mye annet. Jeg hørte at det kostet 40.000,- mer å være enslig – det er riktignok noen år siden nå, så jeg vet ikke om det stemmer fortsatt. Ellers – jeg har ikke bil – det har jeg ikke råd til, rett og slett. Det er jo ingen livsnødvendighet, men hadde nok blitt vurdert hvis man var to. Og så har du enkeltromstilleggene når man er ute og reiser. Det hadde vært fint hvis man kunne betale for én, og ikke noe mer.

Er det andre ting du tenker på, som berører deg som enslig?

Ja, det er noe som er enda viktigere enn økonomien, for meg. Det sosiale. Som singel eller enslig er jeg hele tiden selv pådriveren. Jeg tenker at mange med kjærester har jo sin kompis der hjemme. Sånn hadde kanskje jeg også tenkt, hvis jeg hadde kjæreste, at jeg ikke måtte huske på å planlegge noe for helgen, for eksempel. Fordelen er jo at jeg bestemmer alt hele tiden. Det er utrolig deilig. Så jeg savner det ikke så ofte, det å ha en kjæreste. Men noen ganger, til praktiske ting. Jeg er handywoman av og til, men åh, innimellom kunne det vært deilig om noen andre kunne skifte den lyspæra! Men dette er jo små, små ting, og ikke det viktigste.

Dersom du kunne ønske deg et politisk grep for enslige, hva ville det ha vært?

Nå er jeg ganske dårlig på skatt og å passe på å få de fradragene det jeg har krav på. Men hvis det virkelig er urettferdig fordelt mellom single og de som er to – da skulle jeg ønske det var sånn at man ble likestilt med par, skattemessig.

Frank Myrland, er 39 år, bor alene og leier en toroms leilighet på Kampen i Oslo.

Har du vurdert å kjøpe leilighet?

Jeg har vurdert det, men ser ingen reell mulighet slik markedet er nå, hvis man ikke skal bo i en liten kjellerleilighet. Hadde jeg hatt råd, så hadde det vært fint.

Kan jeg spørre hva du jobber med?

Jeg jobber full tid med teknisk salg mot profesjonelt marked. Både å få innvilget lån, og å betjene lånet, er vanskelig. Sånn som det er med renta nå hadde jeg jo klart det, men man vet aldri med renta, hvordan den svinger. Hvis renta går opp er man veldig sårbar når man er alene. Er man to har man en buffer. Såfremt begge har inntekt.  

Hva med egenkapital, hadde du greid å få til det?

Leieprisen i Oslo er jo veldig høy, og så er det strøm og så videre. Det er vanskelig å spare opp nok egenkapital hvis man ikke sparer i 20 år.

Er det andre ting du tenker på i forhold til det å leve på én inntekt?

Det meste fungerer greit, man er fri i forhold til å kunne bestemme selv hva man bruker penger på. Det mest urettferdige, som man kanskje kunne gjort noe med, rent politisk, er kommunale og statlige avgifter. Det er lagt opp til at man skal bo flere i en husstand. Det går jo ikke på forbruk, men på adressen. Ellers syns jeg at det man bør gjøre noe med er bolig. Ikke bil, det kan man klare seg uten. Men bo må man uansett gjøre. Noen bor jo på gata, men jeg tror ikke det er noe... En bolig er noe man må ha som menneske. Så det er det jeg synes det burde vært gjort noe med for de som bor alene. Man belaster jo ikke sanitærsystemet mer om man er enslig. Det er jo hvor mange som bor der som har noe å si.

Har du hørt om eller tenkt på å installere vannmåler?

Synes det burde være innført i likhet med strømmåler. Det går på forbruk, det også. Jeg synes alt burde gå på forbruk. Nettleien på strøm burde være gradert etter antall beboere, for å gjøre det litt enklere å bo alene. Det er en metode å få ned kostnadene i forhold til hvor dyrt det er å bo alene kontra det å bo sammen. Det er jo det som koster når man må ta alt alene.

Hvis du kunne ønske deg et politisk grep, hva kunne du da tenke deg?

Vanskelig å si hva det skal være uten at det kan bli misbrukt, men en eller annen form for skatteutjevning. At reallønna faktisk blir likere. Reallønna for de som bor alene er jo mye lavere enn for de som ikke gjør det. Det er vel den eneste gruppa som faktisk har fått lavere reallønn de siste 20 åra. Jeg vet ikke helt hvordan den skatteletten skal utformes, men det vil gjøre det lettere å spare seg opp egenkapital eller betjene leie. Mange velger jo å bo alene og ser på det som en luksus. Noen vil kanskje mene at det er en luksus man burde betale for. Men man bør jo kunne ha de samme mulighetene som par. Det blir feil hvis man blir tvunget inn i et parforhold for å komme inn på boligmarkedet.

Andre ting ved det å bo alene?

Ja, jeg kjenner det kanskje litt i jobbsammenheng. Hvis man er alene og ikke har barn blir man ofte sittende igjen med overtid. Når det gjelder ferier prioriteres de med barn, og som aleneboende har man ikke så mange unnskyldninger for å slippe unna overtidsjobbing eller andre ting. Det blir litt større press på å ta ansvar, utover de egentlige arbeidsoppgavene. Det positive er jo at man bare trenger å ta hensyn til seg selv, og det er jo frihet, det. Det trenger ikke være basert på at man er en egoistisk einstøing. Men kanskje at man rett og slett liker å kunne være alene og sosial når man vil. Som jeg tror mange av de som velger å bo alene ser som en viktig motivasjon. 

Ensliges Landsforbund, Postboks 6676 Rodeløkka, 0502 Oslo
Telefon 22 09 17 10. Telefaks 22 71 03 74. E-post: post@ensliges.no
rsswww.ensliges.no/rss