Beregning av vann- og avløpsavgifter

Ankesak til Høyesterett

Egil Astad i Sandnes kommune har vunnet frem i Høyesterett med avvist ankesak overfor sin kommune. Saken gjelder beregning av fastledd på vann/avløp beregnet etter areal i stedet for etter målt forbruk. Saken kommer opp i Høyesterett i løpet av høsten.

Av Agnes Husbyn

Partshjelp fra EL
EL s hovedstyre vedtok å gå inn med en støtteerklæring til saken for å få belyst bedre om fastledd på avgifter følger forskriftene fra vann-og kloakkavgiftsloven. EL søkte derfor hjelp hos advokat Torstein Burkeland for å få belyst saken gjennom et prosesskriv. Slik medvirkning kalles «Partshjelp», og EL avgjør selv den økonomiske rammen for organisasjonens del.

Nedenfor er hentet redigerte utdrag fra advokat Burkelands skriv av 4. juni 2012:

«Problemstillingen i saken er om Sandnes kommune har hjemmel for å beregne
den faste delen av det årlige vann- og avløpsgebyret ved å legge bruksarealet til
den ankende parts bolig til grunn for beregningen. En slik beregning følger
utvilsomt av kommunens egen forskrift. Spørsmålet er imidlertid om vass- og
kloakksavgiftsloven § 3 jfr. § 2 med tilhørende forskrifts § 16-4 medfører at en
slik bestemmelse ikke er tillatt.
Etter den alminnelig forståelse av ordlyden i forskriftens § 16-4 er det slik denne
side ser det, ikke anledning til å fastsette at den faste delen av årsgebyret på
denne måten. At den variable delen av årsgebyret kan stipuleres ut i fra boligens
størrelse følger slik denne side ser det av forskriftens § 16-4 første ledd 3. pkt.
3. Nevnte ordlyd menes imidlertid ikke å skulle tolkes dithen at den faste delen
også kan variere ut i fra størrelsen på boligen. En slik tolkning vil etter
partshjelpers mening utgjøre et rettsstridig minimumsgebyr, jfr. forskriftens §
16-4 tredje ledd.
Ankemotpartens anførte forståelse menes videre å være direkte i strid med
hensiktene bak å innføre et tosporet system».

Det fører for langt å referere hele innholdet i den juridiske uttalelsen, vi tar med noen få utdrag til i direkte sitater:

«At husstander med ett eller få medlemmer normalt har lavere vannforbruk enn
husstander med flere medlemmer, er klart. Ofte kan avviket i faktisk vannforbruk
være betydelig. Som eksempel kan nevnes en aleneboende pensjonist
sammenholdt med en stor barnefamilie. Størrelsen på boligen i antall
kvadratmeter kan imidlertid ofte være lik eller tilsvarende. Ikke sjelden har
boligen til den aleneboende tidligere tjent som familiebolig. Ved en fastdel av
årsgebyret beregnet etter bruksarealet på boligen, vil dette medføre at
aleneboende og husstander med få medlemmer betaler mer for faktisk forbruk
enn større husstander. En slik konsekvens menes å stride mot formålet bak
bestemmelsene. Det vil også kunne gi svært urimelig utslag.»

- Til slutt et siste sitat:

«En fastdel beregnet ut i fra bruksareal vil videre slå svært urimelig ut for enslige
som bor utenfor sin egen bolig. Enn videre vil dette også gjelde for enslige og
andre som oppholder seg for eksempel utenlands store deler av året, dvs. uten å bruke boligen.
Rammene for gebyret i henhold til forskriftens § 16-1 er selvkost for
kommunen. Ved en slik ramme bør det videre kunne inntolkes en målsetting om at kostnadene også i størst mulig grad bør fordeles etter faktisk kostnad»

Så langt sitatene fra adv. Burkelands skriv.

Egil Astad i Sandnes har gjennom en årrekke gått inn for å belyse at regelverket for vann- og avløpsavgifter beregnes urimelig i forhold til faktisk forbruk. Han har alltid oppdatert EL med synspunkter på dette. Det er imidlertid første gang at saken blir prøvd som ankesak i Høyesterett. Det står igjen å se om resultatet av dommen kan virke rettferdig for en gangs skyld når det gjelder å fjerne «merutgifter for aleneboende»!

Ensliges Landsforbund, Postboks 6676 Rodeløkka, 0502 Oslo
Telefon 22 09 17 10. Telefaks 22 71 03 74. E-post: post@ensliges.no
rsswww.ensliges.no/rss