Vanskelig å få til endring alene

Du vet at du ikke har det godt, og at noe i livet må endres. Men hva? Og hvordan? En selvhjelpsgruppe kan være et viktig skritt på veien mot de forandringene du ønsker deg.

 PsykiskHelse_Talseth.jpg

"Dagens mennesker hører altfor mye på andre og altfor lite på seg selv"

- De færreste greier å endre livet sitt over natten. En av grunnene er at vi bruker altfor mye energi på å finne ut hvorfor livet er som det er. Det er viktigere å finne ut hvordan vi skal komme videre. Men det krever jobbing, mot -  og tro på at endring er mulig. Min erfaring er at vi også trenger mennesker å jobbe sammen med, sier Solbjørg Talseth.

Talseth er daglig leder av Norsk Selvhjelpsforum og en sentral kraft bak Angstringen - et nettverk for mennesker med angstproblemer. På bakgrunn av nesten 20 års erfaring, har Norsk Selvhjelpsforum og Angstringen utviklet en selvhjelpsmetodikk som er tatt i bruk av mennesker med ulike livsproblemer. Det finnes for eksempel selvhjelpsgrupper som arbeider med tap av nære pårørende, og det planlegges grupper der sorg og savn etter samlivsbrudd er deltakernes felles problem.

Arbeidet i disse gruppene handler ikke om å nå ett spesielt mål eller å lære én spesiell teknikk. Målet er å få igang forandringsprosesser, slik at hver og en kan finne sin egen vei.

Alle har endringskrefter

Solbjørg Talseth er ikke i tvil: - Alle mennesker har krefter i seg som kan aktiveres og brukes til å skape et bedre liv. Vi trenger ikke penger for å endre tanker og handlingsmønstre. Vi trenger ikke et perfekt liv for å være ærlige mot oss selv. Mennesket er født med evnen til å tenke selvstendige tanker og utføre selvstendige handlinger. Det betyr at vi også er født med evnen til å endre de tankene og handlingsmønstrene vi har. Vi har altså en medfødt forandringskraft. Men for å få til en endring, må vi vite hvilke tanker og handlingsmønstre vi trenger å gjøre noe med. Og det betyr at vi først må finne ut hvilke tanker og handlingsmønstre vi faktisk har.

Dette er tungt arbeid, som kan bli ekstra vanskelig for en som lever alene. Vi trenger mennesker som kan se oss slik vi ikke ser oss selv. Som kan berøre. Provosere. Pirke borti oss og få fram våre ubevisste reaksjoner.

Hva skjer med meg i samvær med andre? Hvordan påvirker jeg dem? Hvilke tanker/følelser/handlinger frambringer han eller hun hos meg. Hva gjør jeg med tankene/følelsene/situasjonene som oppstår mellom oss?

De viktigste spørsmålene - og de viktigste svarene - er altså å finne i ditt samspill med andre. Samspillet blir tydeligere når begge parter i spillet er like opptatt av å undre seg, og like ivrige etter å finne ut hva som skjer. I en selvhjelpsgruppe der alle sliter med samme problematikk, er det slik. Det blir et likeverdig arbeidsfellesskap og en trygg treningsarena der man kan øve seg på å handle og tenke på nye måter.

Nyttig speiling

- Mennesker møter ikke hverandre med blanke ark. Vi har hvert vårt sett av tanker, følelser, erfaringer og livsstrategier. Og kommunikasjonen mellom oss preges av den "håndbagasjen vi selv bringer med. Når vi reagerer på et annet menneske, reagerer vi i virkeligheten på det den andres utsagn og oppførsel treffer i oss.

Vårt indre jeg" sender signaler som er tydelige for alle andre enn oss selv. Derfor er det viktig at vi omgir oss med mennesker og våger å lese hvilke signaler de sender tilbake. Det er slik du oppdager dine egne reaksjoner.

I selvhjelpsarbeidet snakker vi om å "speile" oss selv i andre. Det er noe ganske annet enn å stå foran speilet og snakke til seg selv.

Sin egen rådgiver

- Selvhjelp handler om å ta ansvar for eget liv, men det betyr ikke at du skal gjøre alt alene. Det kan tvert imot være god selvhjelp å be om hjelp, men målet må være å sette seg selv i stand til å søke den hjelpen vi virkelig trenger.

Etter 20 års arbeid blant mennesker som strever med livene sine, er Solbjørg Talseth blitt mer og mer overbevist om at dagens mennesker hører altfor mye på andre og altfor lite på seg selv. - Vi går hit og dit og ber om råd, uten å ha funnet ut hva vi egentlig skal søke råd for.  Vi  er dessuten altfor fokusert på fortiden.

Selvfølgelig er det mye i fortiden vi må forstå, før vi greier å se sammenhenger og gå videre.   Men det er samtidig viktig å spørre seg hva vi skal med kunnskapen vi erverver oss. Ok, så finner jeg ut hvorfor han ikke er glad i meg lenger, eller hvorfor jeg valgte som jeg gjorde i den og den situasjonen. Men hva skal jeg bruke svarene til?

Hvor mye energi skal jeg bruke på fortiden, og i hvor stor grad hindrer "hvorfor"-jakten meg i å jobbe med livet mitt her og nå? Hvor mange gamle følelser skal jeg bringe fram? Og i hvilken grad hindrer de gamle følelsene meg i å kjenne hva jeg egentlig føler i dag?

Selv har jeg vært en av dem som har arbeidet hardt for å få følelser på dagsordenen. Men også her kan vi gå for langt. Altfor mange av oss tenker og føler for mye.

Det betyr ikke at vi skal flyte oppå og stenge følelsene vekk. Det betyr at vi må lære oss til å tenke mer på nytteverdien. Hvilke følelser er det verdt å ta tak i? Hvilke følelser kan jeg la fare?  Jeg tror mange av oss har godt av å la humla suse litt mer.

Det gjør vondt å finne ut hvem vi er, erkjenner Solbjørg Talseth. - Vi må våge å ta inn over oss smerten.  Dersom vi skal ha håp om å få til en endring, er vi nødt til å finne ut hva det er i livet som ikke er bra, og hvilke situasjoner som fremkaller vonde tanker og følelser.

Det behøver ikke nødvendigvis å være slik at vi til enhver tid må dvele ved årsakene til at det er slik.

Ensliges Landsforbund, Postboks 6676 Rodeløkka, 0502 Oslo
Telefon 22 09 17 10. Telefaks 22 71 03 74. E-post: post@ensliges.no
rsswww.ensliges.no/rss