Fra ensom til enestående

Det er flere psykiske problemer blant enslige enn blant gifte og samboende. Uærlighet i forhold til egne behov utgjør den største faren. Første skritt mot et bedre liv er derfor å våge å se seg selv i øynene, men det er lettere sagt enn gjort.

 

PsykiskHelse_Tveito.jpg"Den faktor som ser ut til å slå sterkest ut på folks helse er om du bor alene eller i et parforhold. Uansett hvilke aldersgrupper og uansett hvilke av våre utvalgte helsemål vi ser på, kommer enslige dårligst ut. Forskjellen blir spesielt tydelig når vi undersøker psykiske lidelser".

Sitatet er hentet fra en levekårsundersøkelse foretatt av Statistisk Sentralbyrå i 1995. Senere undersøkelser viser samme tendens, og statistikkene tyder på at ensomhetsfølelse nesten dobler sjansen for å pådra seg psykiske lidelser. Psykolog Gjermund Tveito vil likevel advare mot at vi setter likhetstegn mellom ensligrollen og dårlig psykisk helse.

- Det er viktig å understreke at enslighet ikke automatisk er det samme som ensomhet. Rollen som enslig innebærer ikke nødvendigvis noen ekstra fare for å pådra seg psykiske problemer, påpeker han.

- Her, som i så mange andre sammenhenger, handler det først og fremst om hvordan vi selv forholder oss til vår egen livssituasjon. Om tidligere opplevelser, og ikke minst; om vår evne til å være ærlig mot oss selv.

Flere grupper

Ikke uventet mener Tveito at vi finner best psykisk helse blant dem som har valgt sin alenetilværelse ut fra egen overbevisning.

- Problemene finnes først og fremst blant dem som sliter med traumer knyttet til samlivsbrudd. Og blant dem som har grunnleggende psykiske problemer eller personlighetstrekk som forsterkes av at de lever alene, mener han.

Mange skilte sliter tungt fordi de bærer mye med seg inn i sin nye rolle som enslig. Ofte kan man tro at man savner partneren, mens det man i virkeligheten savner, er den gamle rollen som gift/samboende - med alt det innebærer av trygghet og tilhørighet. I frykt for den nye rollen, velger man å dvele ved den gamle. Den som ikke ser dette, kan lett bli sittende fast.

- Aller vanskeligste er det nok for dem som tror - eller later som om de tror - at ensligheten er selvvalgt. Det kan være bakenforliggende årsaker til at man ikke har funnet seg noen partner. For eksempel problemer med nærhet. Man har vanskeligheter med å knytte seg til mennesker, lever alene - og sliter fordi man savner den nærheten man ikke våger å gå inn i. 

Resultatet blir en negativ "høna-og-egget"-spiral, som ikke kan snus før man skjønner hva det hele dreier seg om.

Det beste rådet

- Ærlighet og åpenhet for egne følelser er det beste helserådet - og   kanskje det vanskeligste. Det er ikke lett å erkjenne for seg selv at livet ikke er blitt slik man ønsket, og at man har savn man ikke får dekket. Og når man først har våget å erkjenne at savnene er der, kan det være enda vanskeligere å erkjenne at man ikke greier å gjøre noe med dem.

Du vil så gjerne at livet skal være annerledes. Men du greier ikke å få til noen forandring. Slikt skaper avmakt og dårlig selvbilde - og dermed er den negative runddansen igang.

Målet er å komme ut av den runddansen. Men da må du først finne fram til ditt eget ståsted. Det er ikke nok å vite at du savner "et eller annet". Du må finne ut eksakt hva du savner. Første skritt mot forandring er at du lærer å kjenne dine egne ønsker, styrker og svakheter. Du må akseptere at du er akkurat der du er. Først da kan du finne ut hva du må gjøre.

De fleste enslige har mange venner og et sosialt nettverk, men for de isolerte vil svaret være at de må ta seg selv fatt for å komme ut av isolasjonen.

- Det er enkelt å si at det bare er å melde seg inn i en forening. For noen er det en dørterskel å trå over. Her kan en selvhjelpsgruppe være et nyttig første skritt. Eller kanskje det første skrittet er å ta kontakt med en nabo eller kollega?

Vanskelig? Ja, visst. Særlig for den som sliter med dårlig selvfølelse. Hvordan skal du våge å ta kontakt med en annen person, når avvisning er det du frykter mest av alt? Det mest fornuftige du kan gjøre, er å sette deg ned og finne ut hva du har å vinne og hva du har å tape.

Et viktig regnestykke

- Hva skjer dersom du ikke gjør noe som helst? Hva skjer dersom du våger å gjøre en forandring i livet ditt? Tar du et initiativ, kan det føre til at du opplever avvisning og kanskje får det minst like vondt som før. Iallfall for en periode. Men du kan også «risikere» at du får det bedre.

Den risikoen er det dessverre flere som ikke våger å ta. De blir rett og slett redde når de opplever gledelige endringer - fordi de frykter at det gode skal gå i stykker. Framfor å ta sjansen på det nye og ukjente, velger de det gamle og kjente. Slik hindrer de seg selv i å gå inn i noe som kunne gitt muligheter, bevegelse, håp - glede, påpeker Gjermund Tveito.

- Paradoksalt nok skal det mot til å trives.

Ensliges Landsforbund, Postboks 6676 Rodeløkka, 0502 Oslo
Telefon 22 09 17 10. Telefaks 22 71 03 74. E-post: post@ensliges.no
rsswww.ensliges.no/rss