Ensliges helse

"Den faktor som ser ut til å slå sterkest ut på folks helse er om du bor alene eller i et parforhold. Uansett hvilke aldersgrupper og uansett hvilke av våre utvalgte helsemål vi ser på, kommer enslige dårligst ut. Forskjellen blir spesielt tydelig når vi undersøker psykiske lidelser".

 

Sitatet er hentet fra en levekårsundersøkelse foretatt av Statistisk Sentralbyrå i 1995. Senere undersøkelser viser samme tendens, og statistikkene tyder på at ensomhetsfølelse nesten dobler sjansen for å pådra seg psykiske lidelser. Psykolog Gjermund Tveito vil likevel advare mot at vi setter likhetstegn mellom ensligrollen og dårlig psykisk helse.

- Det er viktig å understreke at enslighet ikke automatisk er det samme som ensomhet. Rollen som enslig innebærer ikke nødvendigvis noen ekstra fare for å pådra seg psykiske problemer, påpeker han.

- Her, som i så mange andre sammenhenger, handler det først og fremst om hvordan vi selv forholder oss til vår egen livssituasjon. Om tidligere opplevelser, og ikke minst; om vår evne til å være ærlig mot oss selv.

Flere grupper

Ikke uventet mener Tveito at vi finner best psykisk helse blant dem som har valgt sin alenetilværelse ut fra egen overbevisning.

- Problemene finnes først og fremst blant dem som sliter med traumer knyttet til samlivsbrudd. Og blant dem som har grunnleggende psykiske problemer eller personlighetstrekk som forsterkes av at de lever alene, mener han.

Mange skilte sliter tungt fordi de bærer mye med seg inn i sin nye rolle som enslig. Ofte kan man tro at man savner partneren, mens det man i virkeligheten savner, er den gamle rollen som gift/samboende - med alt det innebærer av trygghet og tilhørighet. I frykt for den nye rollen, velger man å dvele ved den gamle. Den som ikke ser dette, kan lett bli sittende fast.

- Aller vanskeligste er det nok for dem som tror - eller later som om de tror - at ensligheten er selvvalgt. Det kan være bakenforliggende årsaker til at man ikke har funnet seg noen partner. For eksempel problemer med nærhet. Man har vanskeligheter med å knytte seg til mennesker, lever alene - og sliter fordi man savner den nærheten man ikke våger å gå inn i. 

Resultatet blir en negativ "høna-og-egget"-spiral, som ikke kan snus før man skjønner hva det hele dreier seg om.

Det beste rådet

- Ærlighet og åpenhet for egne følelser er det beste helserådet - og   kanskje det vanskeligste. Det er ikke lett å erkjenne for seg selv at livet ikke er blitt slik man ønsket, og at man har savn man ikke får dekket. Og når man først har våget å erkjenne at savnene er der, kan det være enda vanskeligere å erkjenne at man ikke greier å gjøre noe med dem.

Du vil så gjerne at livet skal være annerledes. Men du greier ikke å få til noen forandring. Slikt skaper avmakt og dårlig selvbilde - og dermed er den negative runddansen igang.

Målet er å komme ut av den runddansen. Men da må du først finne fram til ditt eget ståsted. Det er ikke nok å vite at du savner "et eller annet". Du må finne ut eksakt hva du savner. Første skritt mot forandring er at du lærer å kjenne dine egne ønsker, styrker og svakheter. Du må akseptere at du er akkurat der du er. Først da kan du finne ut hva du må gjøre.

De fleste enslige har mange venner og et sosialt nettverk, men for de isolerte vil svaret være at de må ta seg selv fatt for å komme ut av isolasjonen.

- Det er enkelt å si at det bare er å melde seg inn i en forening. For noen er det en dørterskel å trå over. Her kan en selvhjelpsgruppe være et nyttig første skritt. Eller kanskje det første skrittet er å ta kontakt med en nabo eller kollega?

Vanskelig? Ja, visst. Særlig for den som sliter med dårlig selvfølelse. Hvordan skal du våge å ta kontakt med en annen person, når avvisning er det du frykter mest av alt? Det mest fornuftige du kan gjøre, er å sette deg ned og finne ut hva du har å vinne og hva du har å tape.

Et viktig regnestykke

- Hva skjer dersom du ikke gjør noe som helst? Hva skjer dersom du våger å gjøre en forandring i livet ditt? Tar du et initiativ, kan det føre til at du opplever avvisning og kanskje får det minst like vondt som før. Iallfall for en periode. Men du kan også «risikere» at du får det bedre.

Den risikoen er det dessverre flere som ikke våger å ta. De blir rett og slett redde når de opplever gledelige endringer - fordi de frykter at det gode skal gå i stykker. Framfor å ta sjansen på det nye og ukjente, velger de det gamle og kjente. Slik hindrer de seg selv i å gå inn i noe som kunne gitt muligheter, bevegelse, håp - glede, påpeker Gjermund Tveito.

- Paradoksalt nok skal det mot til å trives.

Du vet at du ikke har det godt, og at noe i livet må endres. Men hva? Og hvordan? En selvhjelpsgruppe kan være et viktig skritt på veien mot de forandringene du ønsker deg.

 PsykiskHelse_Talseth.jpg

"Dagens mennesker hører altfor mye på andre og altfor lite på seg selv"

- De færreste greier å endre livet sitt over natten. En av grunnene er at vi bruker altfor mye energi på å finne ut hvorfor livet er som det er. Det er viktigere å finne ut hvordan vi skal komme videre. Men det krever jobbing, mot -  og tro på at endring er mulig. Min erfaring er at vi også trenger mennesker å jobbe sammen med, sier Solbjørg Talseth.

Talseth er daglig leder av Norsk Selvhjelpsforum og en sentral kraft bak Angstringen - et nettverk for mennesker med angstproblemer. På bakgrunn av nesten 20 års erfaring, har Norsk Selvhjelpsforum og Angstringen utviklet en selvhjelpsmetodikk som er tatt i bruk av mennesker med ulike livsproblemer. Det finnes for eksempel selvhjelpsgrupper som arbeider med tap av nære pårørende, og det planlegges grupper der sorg og savn etter samlivsbrudd er deltakernes felles problem.

Arbeidet i disse gruppene handler ikke om å nå ett spesielt mål eller å lære én spesiell teknikk. Målet er å få igang forandringsprosesser, slik at hver og en kan finne sin egen vei.

Alle har endringskrefter

Solbjørg Talseth er ikke i tvil: - Alle mennesker har krefter i seg som kan aktiveres og brukes til å skape et bedre liv. Vi trenger ikke penger for å endre tanker og handlingsmønstre. Vi trenger ikke et perfekt liv for å være ærlige mot oss selv. Mennesket er født med evnen til å tenke selvstendige tanker og utføre selvstendige handlinger. Det betyr at vi også er født med evnen til å endre de tankene og handlingsmønstrene vi har. Vi har altså en medfødt forandringskraft. Men for å få til en endring, må vi vite hvilke tanker og handlingsmønstre vi trenger å gjøre noe med. Og det betyr at vi først må finne ut hvilke tanker og handlingsmønstre vi faktisk har.

Dette er tungt arbeid, som kan bli ekstra vanskelig for en som lever alene. Vi trenger mennesker som kan se oss slik vi ikke ser oss selv. Som kan berøre. Provosere. Pirke borti oss og få fram våre ubevisste reaksjoner.

Hva skjer med meg i samvær med andre? Hvordan påvirker jeg dem? Hvilke tanker/følelser/handlinger frambringer han eller hun hos meg. Hva gjør jeg med tankene/følelsene/situasjonene som oppstår mellom oss?

De viktigste spørsmålene - og de viktigste svarene - er altså å finne i ditt samspill med andre. Samspillet blir tydeligere når begge parter i spillet er like opptatt av å undre seg, og like ivrige etter å finne ut hva som skjer. I en selvhjelpsgruppe der alle sliter med samme problematikk, er det slik. Det blir et likeverdig arbeidsfellesskap og en trygg treningsarena der man kan øve seg på å handle og tenke på nye måter.

Nyttig speiling

- Mennesker møter ikke hverandre med blanke ark. Vi har hvert vårt sett av tanker, følelser, erfaringer og livsstrategier. Og kommunikasjonen mellom oss preges av den "håndbagasjen vi selv bringer med. Når vi reagerer på et annet menneske, reagerer vi i virkeligheten på det den andres utsagn og oppførsel treffer i oss.

Vårt indre jeg" sender signaler som er tydelige for alle andre enn oss selv. Derfor er det viktig at vi omgir oss med mennesker og våger å lese hvilke signaler de sender tilbake. Det er slik du oppdager dine egne reaksjoner.

I selvhjelpsarbeidet snakker vi om å "speile" oss selv i andre. Det er noe ganske annet enn å stå foran speilet og snakke til seg selv.

Sin egen rådgiver

- Selvhjelp handler om å ta ansvar for eget liv, men det betyr ikke at du skal gjøre alt alene. Det kan tvert imot være god selvhjelp å be om hjelp, men målet må være å sette seg selv i stand til å søke den hjelpen vi virkelig trenger.

Etter 20 års arbeid blant mennesker som strever med livene sine, er Solbjørg Talseth blitt mer og mer overbevist om at dagens mennesker hører altfor mye på andre og altfor lite på seg selv. - Vi går hit og dit og ber om råd, uten å ha funnet ut hva vi egentlig skal søke råd for.  Vi  er dessuten altfor fokusert på fortiden.

Selvfølgelig er det mye i fortiden vi må forstå, før vi greier å se sammenhenger og gå videre.   Men det er samtidig viktig å spørre seg hva vi skal med kunnskapen vi erverver oss. Ok, så finner jeg ut hvorfor han ikke er glad i meg lenger, eller hvorfor jeg valgte som jeg gjorde i den og den situasjonen. Men hva skal jeg bruke svarene til?

Hvor mye energi skal jeg bruke på fortiden, og i hvor stor grad hindrer "hvorfor"-jakten meg i å jobbe med livet mitt her og nå? Hvor mange gamle følelser skal jeg bringe fram? Og i hvilken grad hindrer de gamle følelsene meg i å kjenne hva jeg egentlig føler i dag?

Selv har jeg vært en av dem som har arbeidet hardt for å få følelser på dagsordenen. Men også her kan vi gå for langt. Altfor mange av oss tenker og føler for mye.

Det betyr ikke at vi skal flyte oppå og stenge følelsene vekk. Det betyr at vi må lære oss til å tenke mer på nytteverdien. Hvilke følelser er det verdt å ta tak i? Hvilke følelser kan jeg la fare?  Jeg tror mange av oss har godt av å la humla suse litt mer.

Det gjør vondt å finne ut hvem vi er, erkjenner Solbjørg Talseth. - Vi må våge å ta inn over oss smerten.  Dersom vi skal ha håp om å få til en endring, er vi nødt til å finne ut hva det er i livet som ikke er bra, og hvilke situasjoner som fremkaller vonde tanker og følelser.

Det behøver ikke nødvendigvis å være slik at vi til enhver tid må dvele ved årsakene til at det er slik.

gronnsaker.jpgMer energi i vintermånedene

Det er mørkt, det er kaldt, og vi har mest lyst til å sitte godt under et teppe i sofaen og mumse kaker og godteri. Vinteren er i tillegg en tid for mer sausemat og mindre salater og grønt, og vi kan føle at energien renner bort. Vi tok en telefon til ernæringsfysiolog Elianne Myrvoll på Senter for forebyggende medisin på Ullevål sykehus, for å be om litt råd og tips i vintermånedene.

Spis regelmessig

Det bør helst ikke gå mer enn 4 timer mellom to måltider. Går det lang tid mellom lunsj og middag, er det lurt å spise frukt, et knekkebrød eller en lett-yoghurt før man går fra jobb, råder Myrvoll. En sjokolade eller en bit ferdigpizza fra kiosken kan være fristende, men får blodsukkeret til å svinge hurtig, det vil si at man raskt føler seg kvikkere, men blir enda slappere etterpå. Grovt korn og frukt gir ikke så hurtig blodsukkerstigning, men varer lenger.

Spis frukt og grønt

Om sommeren går det mer i grillmat, salater og grønt, noe som gir påfyll vitaminer og energi. Kokte grønnsaker - ferske eller fryste, salater og råkost er godt tilbehør ved siden av pasta, ris eller poteter.

Tran gir D-vitaminer

Om sommeren gir sola oss D-vitaminer, men i de mørke månedene her nord anbefaler Myrvoll en skje tran om dagen. Spis gjerne fet fisk tre ganger i uka. Vitaminer og mineraler er best i sin naturlige form, men en multivitamintablett kan være greit om kostholdet ikke er veldig variert.

Rask middag

For mange er det avgjørende at middagslagingen går raskt. Wok er helt ideelt her. Det tar ikke mer enn 25 minutter å lage en delikat rett med hakkede grønnsaker og kjøtt, fisk eller fugl. Et annet alternativ er å steke kylling- eller laksefilet, hakke opp salat og servere til en grov brødskive. God middag!

Ensliges Landsforbund, Postboks 6676 Rodeløkka, 0502 Oslo
Telefon 22 09 17 10. Telefaks 22 71 03 74. E-post: post@ensliges.no
rsswww.ensliges.no/rss